Diktet er en forklaring på hvem Wergeland egentlig er. Han vil rette opp missoppfatningen folket har fått av ham, og kritiserer kritikken han selv har fått. Et svarsbrev på kritikk, lettere sagt. I diktet sier Wergeland at han har lett for å nyte de små tingene i livet, og at han har et nokså positivt livssyn. Slik overbeviser han leserne og skaper et annet inntrykk om han selv. Men etter hvert som diktet fører oss videre, handler det ikke lenger om han selv, men hvordan han ser på verden og hvordan alt i universet er ett, noe som er et veldig typisk trekk i romantikken. Han skriver også i diktet at vi en gang kommer tilbake i kontakt med naturen, som vi en gang gjorde for mange år siden…
Diktet inneholder flere virkemidler. Noen er virkemidler kjent i romantikken, andre er for å fremheve Wergelands budskap. De viktigste virkemidlene går på skrivemåte. Han bruker flere assosiasjoner, symboler og metaforer for å fremme sitt budskap og stil. Eksempler på symbol kan være ”Berøv ikke Landskabet dets brusende Bække!” der bekken er et symbol for hans aggresjon og irritasjon for at man ikke skal få lov til å være irritert, eller ”slet i lunde”, som man sier. Hans skrivsoppsett er også et virkemiddel. Diktet inneholder ikke rim og lite rytme, dermed er det ikke strengt oppbygd, men fritt. Wergeland vil altså vise, ved hjelp av skrivemåte, hvor fri og hvor lite streng og sur han egentlig er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar