Film VS. skjønnlitteratur

Vi fikk som norsklekse å se hva slags virkemidler som blir brukt i film contra virkemidler i skjønnlitterære fortellinger: 

Virkemidler for film:
Filmens største virkemiddel er de visuelle effektene. I trainspotting ser vi altså at synsvinklingen ofte går ut fra hovedpersonen selv. Man får en følelse av hvordan denne personen må føle seg, altså ikke bra. Regissøren prøver å beskrive en følelse som ofte ikke kan beskrives med ord. Med bilder, synsvinkel og ofte-skiftende kameravinkel får man et inntrykk av denne følelsen. Slike virkemidler er ofte brukt i filmer, spesielt hvis fokuset på hovedpersonen, der hans tanker og følelser står i sentrum. Musikken/ lyden i en film kan også bygge opp til en hendelse som skal skje, uten at man bevisst tenker på at noe skjer, slik at man blir forberedt. Det er et veldig typisk trekk for skrekkfilmer. I film kan man også lage scener uten noe musikk i bakgrunnen, enten total stillhet eller bare stemmer. I Trainspotting bruker regissøren en gladtonet sang, som skaper en trist og tragisk stemning. Slik kan man altså også bruke virkemidlene til en bedre filmopplevelse. I filmer kan man også bruke animerte effekter, ved hjelp av såkalt CGI, som også er et fint virkemiddel.

Film vs bok:

Jeg mener at den største forskjellen på filmfortellinger og skjønnlitterære fortellinger er at i filmverdenen kan man ikke påvirke det man ser eller hører på i noen grad. Derimot i en skjønnlitterær fortelling ligger det mye opp til en selv. For eksempel hvordan personene ser ut eller hvordan omgivelsene er. Alt er på en måte opp til din egen fantasi å bestemme, noe som kan være bra for noen og mindre verdifullt for andre. En skjønnlitterær fortelling er også lengre og mye mer detaljrik enn en filmfortelling, siden filmen skal være kortvarig for å unngå kjedsomhet og mindre actionfulle scener. De fleste mener at når man leser en bok og ser filmatiseringen etterpå, liker man som regel boken best, ofte fordi boken skaper en egen fantasi og illusjon som "passer" personen best, mens filmen ikke kan forandres. Filmen blir ofte skuffende.

Modernismen og Knut Hamsun

Vi fikk som norskoppgave å skrive om typiske særtrekk ved modernismen og om kjente modernistiske forfattere. Jeg valgte å svare på spørsmål om Knut Hamsun, men først kort om særtrekk ved modernismen som litterær retning:

Modernismen bryter ofte med det tradisjonelle, eksperimenterer med nye former, har krav om å skape noe helt nytt, den skaper en spesiell fremmedfølelse og den vitner om en sterk fremtidspessimisme. Innenfor litteraturen har også modernismen 2 ”temaer”: ekspresjonismen og surrealismen. Ekspresjonismen forteller hvordan verden framstilles gjennom en persons tanker og opplevelser, og surrealismen som beskriver drømmene og den underbevisste verden.

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis og hadde negative framtidsvisjoner om samfunnsutviklingen, de likte rett og slett ikke hvordan samfunnet utviklet seg. De følte seg fremmed i den ”nye verden” som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ble født 4. august i 1859 og er en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman. Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essays og debattartikler. Han er mest kjent for romanen Sult, skrevet i 1890. Og han ble belønnet med nobelprisen i 1920 for Markens Grøder skrevet i 1917. Hamsun døde 19. februar 1952.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans bestod for det meste av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere.

4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult, skrevet i jeg-form, handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver allikevel å holde verdigheten oppe. Hovedpersonen blir alltid reddet like før noe holder på å gå galt for han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

House M.D.

Anbefales!

House M.D, den geniale serien med nesten 14 millioner tilhengere på face. En serie som kan forbløffe, underholde, overraske, spre glede og sarkasme. Serien er for middels-smarte eller høyt intellektuelle mennesker med en glede over sarkasme, ironi og forandring. Det er ikke så lett å kategorisere  serien (om det er en drama, komedie eller spenningsserie), fordi den inneholder så mye av det meste. Men har allikevel blitt kategorisert som "Medical drama". Serien foregår på sykehuset Princeton-Plainsbro i New- Jersey, der all spenning skjer. Serien handler altså om mange forskjellige leger,doktorer osv. (forandrer seg som sesongene går, kommer inn nye) Men den sarkastiske, ironiske, frekke og umenneskelige hovedpersonen er selvfølgelig Gregory House, mannen med stokken og hjernen, gjennom serien legger du nok merke til at han lett kan bruke begge, og han tåler mer enn et slag, som i punch og ikke stroke på engelsk. Greg House blir spilt av skuespilleren Hugh Laurie, som blant annet har spilt i "Black Adder" og "Monty Python". Hittil har serien 6 sesonger (den sjette sesongen kommer på dvd i Norge 27.september!) men planlegger allerede en sesong 7.

Sammen med House følger Wilson, kanskje en kontrast til House vil jeg si, med tanke på hans omtenksomhet, snillhet og høflighet han ikke engang kan kontrollere selv. Cuddy, som er sjefen for Plainsboro sykehus, blir stadig trakassert av Houses geniale kommentarer, og som regel går det utover hennes kjønn. House får flere ganger nye elever der han lærer dem til å bli suksessfulle leger på sin måte. Samtidig som du blir fasinert av House M.Ds karakterer og kommentarer, blir du også forbløffet av hvor smart og elegant episodene blir behandlet med nye medisinske mysterier hver gang. Og er det noe House kun bryr seg om, er det mysterier, og de skal han løse uansett hvilke lover og regler som blir brutt. Du skulle tro en hver pasient trenger en omtenksom og snill lege, etter du har sett house, think again... 

Jean-Jeaques Rousseau og Wergeland

Jean-Jeaques Rousseau, filosof fra opplysningstiden, var en mann med rare meninger på den tiden. Han kritiserte samfunnets utvikling og levemåte, og mente folket hadde blitt for materialistiske og grådige. Han ønsket heller at mennesket skulle dra tilbake til naturen, å leve i pakt med den, som de en gang gjorde for lenge siden. Han var altså en motstander av den moderne sivilisasjonen og mente vitenskap og kultur var skylden i dette.

Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. At alle er født like og at derfor skal alle ha samme rett (om f.eks eindom, noe Rousseau stod sterkt for) er en mer moderne idé. At kvinner hadde færre rettigheter er en mer anti-moderne idé.

Dovenskab i Regnveir, skrevet av Wergeland, handler om en steinarbeider som ikke orker å stelle eller gjøre andre viktige ting på fritida si. Han jobber kun når han må. Dette er et mer dagsaktuelt tema der det er snakk om arbeidere, lærere, elever, som er uenige med arbeidsforholdene. Arbeid og fritid er kanskje noe av de mest sentrale temaene for oss i dag. Og det er der Wergelands dikt passer godt inn i ”det moderne prosjektet”

"Meg selv": Henrik Wergeland

Diktet er en forklaring på hvem Wergeland egentlig er. Han vil rette opp missoppfatningen folket har fått av ham, og kritiserer kritikken han selv har fått. Et svarsbrev på kritikk, lettere sagt. I diktet sier Wergeland at han har lett for å nyte de små tingene i livet, og at han har et nokså positivt livssyn. Slik overbeviser han leserne og skaper et annet inntrykk om han selv. Men etter hvert som diktet fører oss videre, handler det ikke lenger om han selv, men hvordan han ser på verden og hvordan alt i universet er ett, noe som er et veldig typisk trekk i romantikken. Han skriver også i diktet at vi en gang kommer tilbake i kontakt med naturen, som vi en gang gjorde for mange år siden…

Diktet inneholder flere virkemidler. Noen er virkemidler kjent i romantikken, andre er for å fremheve Wergelands budskap. De viktigste virkemidlene går på skrivemåte. Han bruker flere assosiasjoner, symboler og metaforer for å fremme sitt budskap og stil. Eksempler på symbol kan være ”Berøv ikke Landskabet dets brusende Bække!” der bekken er et symbol for hans aggresjon og irritasjon for at man ikke skal få lov til å være irritert, eller ”slet i lunde”, som man sier. Hans skrivsoppsett er også et virkemiddel. Diktet inneholder ikke rim og lite rytme, dermed er det ikke strengt oppbygd, men fritt. Wergeland vil altså vise, ved hjelp av skrivemåte, hvor fri og hvor lite streng og sur han egentlig er. 

Matt. 18.20: En betydningsfull novelle

I novellen Matt. 18.20 blir det tatt i bruk flere og gode virkemidler som gir teksten et helt annet preg. Teksten har i tillegg en skjult, men viktig tematikk; en historie vi alle egentlig kjenner til. Den egentlige handlingen handler om Jesus Kristus og Kristendommen, selv om det aldri blir nevnt i selve handlingen. Negeren som ble kastet ut av kirken, og senere dømt til døden, hadde dype sår i hver håndflate, noe som er et tegn på en som er sterkt knyttet til Jesus, eller et bevis på Jesus selv. Dette ”skjulte” budskapet, er hele poenget med teksten: at verden enda ikke var klar for Jesus og hans budskap til verden.

Novellen er også rik på viktige virkemidler. Et godt eksempel på virkemiddel er allusjon. Altså en hentydning til en annen skjult mening i en tekst. I denne novellen har forfatteren valgt å alludere til en enkeltekst i bibelen. Sitatet "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." er brukt, i denne sammenhengen, som et frampek på at noe kommer til å skje. Spenningen øker ettersom folk blir forbannet og sinte på negeren. Som historien fortsetter, blir negeren mer og mer forhatt, og til slutt dømt til døden. Historien foregår i kronologisk rekkefølge, bortsett fra slutten, når bøddelen ser tilbake på hendelsen, og avslører novellens mening og budskap.